fredag 11. desember 2009

A new something something!

A collaboration with great prospects!

Do you want to know where you were when FrelsersArmeneren and AkaM1k3 made shit pop 3 reals? I guess all you have to day is remember this moment...
Less is more, so I'll leave you with these few words Yes, Yes y'all!

Peace

søndag 6. desember 2009

Change(!)

Yes- Yes y'all and you don't stop! Come alive and give me what you got!
Det er en hard verden vi stadig åpner øynene til om morran for å stå opp og ta en del av. Likhet, frihet, brorskap og retteferdighet er nok noe som døde ut et sted mellom den tredje muskuteren og den siste mohikaner. Det vi sitter igjen med er en urban myte, et meningsfellesskap sjeldnere omtalt en Illuminati, de kjemper en utrettelig kamp for å opprettholde myten om at the Gentlemens ikke har trukket sitt siste åndedrag enda. Antakeligvis har du en mistanke om i alle fall en som muligens kunne gitt seg ut for å være en. Men akkurat som i Batmans glansdager er det mange copycaps, eller hermegåser om du vil. De prøver alt de kan å etterligne oppførselen, utøve de samme handlingene, men det blir like halvveis som å lage vaffler med salt istedenfor sukkker. Det ser likt ut, har samme konsistens og kan lett forveklses med hverandre, you see where I'm gettin' with this. Det er som om du skulle hoppet etter Wirkola, gått 5mila raskere enn Bjørn "überlunger" Dæhli eller skrevet som meg- it's just in our nature. I walk, I think and I talk akwardly, but than again I do what I do honestly. Dagens lille romstering rundt i tankene mine er motivert av en liten hendelse jeg velger å omtale som underlig. Ikke samme type underlig som nonsenset jeg fyller hvert innlegg med, men virkelig "wow, hva i alle dager skjer med verden..." Okei, her er roten til alt oppstyret. En gammel dame, av urnorsk opprinnelse for de som liker å ha oversikt over sånt, drasser på en typisk gammelpersonhandletralle, en sekk med håndtak og hjul på... I alle fall, den er som 'mitt skip', lastet til randen med pakker av forskjellige størrelser, du trenger ikke være Stephen Hawking for å se at det der er et dødfødt prosjekt. "En liten tue kan velte stort lass"-indeed. Etter å ha drasset tralla over en sneip er både føreren og tralla iferd med å deise i bakken. På mirakuløst vis holder "bestemor" balansen, en bragd som ikke fortjener noe mindre enn et enstemmig dommerpanel og karakteren 10. Jaja, pakkene går det desverre verre med. De ligger hulter til bulter, og selv om de er merket med "Fragile" tror jeg ikke jeg at jeg jinxer noe ved å ymte frempå at innholdet nok er mer knust enn ukas utsemte Xfaktor deltaker. Hell i uhell, gata er jo fullpakket av julehandlende mennsker, men fy skamme seg skulle de! Skylappene sitter nok litt for stramt på, for hvem er det som stopper for å hjelpe Humpty Dumpty? Ingen! Det er påtide å fyre opp lyskasteren og signalisere "Gentlemenna" om at hjelpen deres er ønsket. Det er merkelig det med at utlendinger- du vet at vi liker å kalle oss det av forskjellige årsaker, én: vi er ikke som traust, "norsk", bortskjemt ungdom, to: se punkt en. Identiteten til reddningsmannen er jeg blitt bedt om la bli hemmlig, for dersom den blir kjent er "han" ikke noe annet enn pretensiøs, akkurat som denne bloggen. Det må da kunne være mulig å være annerledes enn mainstreamen, tenke annerledes enn "pay-per-click" generasjonen- alt jeg kan be om her jeg sitter og tenker på de utdøende velgjørerne, som setter andres behov fremfor sitt eget er at tiden er moden for forandringer. Hilde Hummelvoll har da vel klart å banke inn det mottoet etter et halvt dusin år på den andre siden av skjermen(?) Nå er det vel ikke mer å si enn at du må begynne med degselv din grådige fjott, neste gang du er først til døra holder du den åpen til alle har kommet seg inn, ellers kommer det til å gå deg dårlig!
Peace- til de som har gjort seg fortjent til det.

lørdag 5. desember 2009

Hate it, or love it!

The half-dollar is back,
Thats what's up!

Before I self Destruct:

fredag 4. desember 2009

Life's a bitch, and then you die(?)

Even though it is an unquestionable fact, how do you live your life? It is a hairthin difference between the good and shitty times, but the change is there, no doubt about it! The reason for why I bring up this mindtwisting theme, is beacuse i'm caught in the middle! It's all about that dumdumdaddadum, things have gone by so increadably smoothly in the past couple of days that the concern has crown proportionally with the size of the stupid smirk on my face. Karma's not a force of which I put a lot of thought behind, but I have to admit that when good things happen, I take it as reward for my outstandig politeness and the wonderful things I just so happen to do all day long, all week long, all year long! Yeah, times go by fast, and I want it so bad I can taste it. The feeling you get when everyone is looking at you, perhaps on the buss, when you, the shady, long bearded foreigner, with Immotal Techinque or Brother Ali so loud on the headphones that you'd been as good off with a boomblaster on the sholder, making the person sitting next to you become a fan. You're jumping up, as the rest of the passangers jump to, leaving your seat free and prewarmed for a senior citizen, while they sit in the mess they created. The reason for why i'm jumping is because I need to travel in the speed of light if i'm gonna reach the pram thats on its way out of the bus while the mother is busy arguning with the babydaddy. You might not belive the events that occur in the sick, and twisted life that unfolds in front of my eyes from day to day, but than again, you're not me, thank to the devine power for that. A lot of cats walk arround and judge people they meet, and people they know. Put those Cats away and let me share a couple of realfelt ideas with you! Today's words of wisdom revolve arround the fact of whats comming to you when it's all swell and nothing but sunshine! A couple of clever fellows once said: "nothing but sunshine creates a new Sahara" Just relax, and take it Piano as we say in Norway, let the stress live it's own live, and claim the right's for the one you once had. Almost every one complain when they're in the down low, but as fast as they get to experience they lose their heads and spend money as a new-money Raper, or the state of Norway if you look closer into the spending traditions, or rahter the lack of being a country of culture. The lable of new-rich fits better than 11,5 sized vans. You respect a rich person/or a rich country, who knows, it may rain a little on you as well if it begins to pour. What i'm dwelling on is the fact that you're always looking in the mirror for consolidation, you've bought into the idea that you're worth is determined by what your outward apperance looks like. So when you're delt good cars, well you spend it all in one place, and we all know how that story ends. The point is, and should always remain, that you've gotta live like theres is a tomorrow, not in the sense of "the day after tomorrow", but that you cool of your hothead, and spread out the margin a little. I'm no fairytale ending representing the rewards of this mentality, @ all. Thats why I'm underlining the fact that you should do as I say, and not as I do.
I'll leave you at that,
Peace y'all!

onsdag 2. desember 2009

Da jeg lurte døden...

Dette er en tekst du kan røyke weed til! Vet a fader hvor jeg skal begynne. Brukt den siste tiden på å fylle hverdagen og hjernen med amerikansk litteratur og dets betydning. Ingen liten oppgave, men ikke noe jeg ikke kan hanskes med. Man må knuse noen egg for å lage omelett, for å si det sånn. Greit nok, det får greie seg med Fantomet-metaforer nå, eksamensdagen var omsider en realitet. Der sitter jeg, på første rad. Tryne til tryne med for et historisk vesen, fullstendig dopa ned på kamferdrops, og med fyrstekaka parat idet munshisen kicker inn. Ikke et syn for såre øyne med andre ord. Oppgaven leveres ut og pulsen slår i taket, ikke fordi jeg er nervøs, men riktignok en reaksjon grunnet et adrenalinsjokk. Jeg har selvfølgelig fått i oppgave om å svare på stykket jeg kjenner bedre enn innsiden av lukket avdeling, ikke Gaustad, men Kiellandsfilialen. M.Butterfly, det var bare å gi seg ikast med å skrible ned disposisjonen til det som kommer til å bli min første A, A pluss om de føler teksten nok. Men tilbake til adrenalinsjokket, hva skyldtes det? Nærmere gasskammerfølelsen tror jeg det er vanskeligere å komme. Gymsalen kjennes nærmest hermetisk lukket, og oksygen er det ikke foruten den jeg hadde i lungene på vei inn. Kamferdisen som oser ut fra de forskjellige gammlismunningene gjør ikke situasjonen bedre. Etter to timer med knap tre åndedrag bar det rett ut for en pust i bakken. Å konstatere at jeg var slått i bakken kan jeg konstatere ved å vise til blackouten. Plutselig våkner jeg opp, det første jeg husker er snusrestene noen så vakkert har etterlatt seg i taket på toalettet. Jeg har svimt av og ligger i fosterstilling på dassen, det lukter stramt, jeg tror jeg holdt på å kveles i mitt eget spy, så det var flaks at det ikke skjedde! Spretter opp og er klar for de siste rundene i kammeret før jeg kan levere. Den siste timen hadde jeg rundt regnet 4 turer ut. Dette biter lufteren seg merke i, hvorpå jeg parrer at jeg har klamydia og derfor må mige litt oftere enn de fleste. Setter ikke det varige spor i den stakkars sjela, er det rett og slett en zombie, i shit you not! Den narkisknekken og de sløve øya der skal det godt gjøres å rettferdiggjøre!(!) Ble 11 frekke sider, en knakenes god analyse. Gleden av å tråkke over dørstokken tror jeg om mulig er større enn når foreldre ser ungen sin for første gang, kombinert med følelsen brudgommen får idet han setter ned den litt tyngere enn forventa brura, etter å ha lossa henne over 'karmen for første gang siden livstidsdommen!
All's good that ends well!
Peace

mandag 30. november 2009

Readin' up the day before the exam!

It's been a long day at the library today! Read various analytical interpretations of the texts on my curriculum that I couldn't really grasp the devine themes or meanings with after reading trough them the first time! Seems like the first impression served me right in most cases, while I got pleasently surprised with The Catcher in the Rye!! I'm not saying that it is become my favorite book or anything, but it's definitely worth reading! The exam is in english litterature so i'm just brushing some dust off my little too neglected english vocab! I'm normally not that calm, nor collected the days before major tests, I guess that I've matured a little since the last time! Doubtfull statement, but I'll do like Common and let it it GO! I'm in a place in life where I like to be, my writing skills are getting better as the days go by! And for all of you that don't approve, don't see the point in my elababorated points with a little too many words of the difficult kind; break free from the mainstream and make a stop at the bookstore and get yourself a dictionnary. This world ain't big enough for both your(s) and my ego, so on the count of three you got's to go! Why is it always the zero's that try to hate on the hero's? Didn't your mother tell you not to speak if you don't have anything nice to say? Luckily my parents forgot to teach me that lesson, so shut up when you're talking to me- it'll prevent you from sounding silly! Though times call for desperate measures. I hope to get through my exam notes at least a couple of times more before curfue and lights out tonight! Untill then I should be able to hit the gym for a good pre-exam workout, and there should be time some photoshopping as well. The day hasn't brought with it that many surprises, other than the 306 people in fornt of me in line to cop the monthly bus pass! Now that's a loooong line, but I guess it's better to be safe than sorry, 700 if you're caught joyriding is not a part of my montly budget! Damn, it's almost the cost of a pair of Vans online! No way José, definitely better safe than sorry! I better dive right back into the pool of notes before I drift away in new digressional daydreams...

Been meaning to post this extremly funny prank call for a little while!
Listen and enjoy!
Peace

søndag 29. november 2009

Advent!

Fy flate. Har brukt deler av helga på å lese til den fryktingytende litteratureksamen om ikke mange dagene. Etter å ha fosset over powerpointsa og kråketegnene jeg har skribla ned etterhvert dette semesteret sitter jeg igjen med to inntrykk. En, jeg må bruke litt minder tid på alt annet enn å ta gode notater, og to, notatene mine er veldig in the moment. Korte settninger som ikke gir meg all verden nå som jeg sitter her uten å ha den inngående kjennskapen jeg hadde i noterende stund. Trøsten er i midlertid den at jeg har lest pensum og forstått budskapet med de forskjellige romanene, så det er ikke verre enn å ta en snartur innom sparknotes eller wikipedia for å friske opp de små grå. Hukommelsen er en intrikat funskjon jeg skulle ønske jeg kunne administrert mer aktivt. Akkurat på samme måte du tar back-up av vikitg informajson, slette uvesentlig junk og fra tid til annen kjørt en oppdatering eller to. Det jeg sikter til er at Apple eller windows tar de tenknologiske fremskrittene enda litt lenger. Det er jo fryd og gammen med alle snarveien og de andre tidsbesparende funksjonene de propper Htc'ene og Iphonsa med, no arguing about it MEN, med store bokstaver(!) hva er det godt for? Det vi virkelig vil ha, den gyldne gral om du vil, hadde vært en bærbar disk av et slag, som du fra tid til annen kunne overført nyttig kunnskap du kommer over. Smartpenner eksisterer jo, hvor lang tid tar det før de klarer å overføre den teknologien til noen snasne RayBans eller no. Forestill deg det paradigmeskiftet; Det du ser lagres på en disk, overflødig notatskriving blir kasert som fjorårest mote, det du hører lagres som Mp3-filer, teknologien vil ingen ende ta! Det er kanskje litt i overkant optimistisk at noe sånt blir skaffet til veie før eksamen til jul, men til neste år, da bør denne ideen ha materialisert seg! En teknologiverden, ja takk! Ikke nok med at det er praktisk for den enkelte notatleiestudenten, men det kan komme fellesskapet til gode! Man kan sende én på forelesning som live-streamer hva det måtte være til medstudentenes data, selv om dette bærer preg av 90-tallets lsdvisjoner om flyvende biler i år 2000 må det da pinadømeg la seg gjennomføre! Dårlig spøk/sexskandaler ala Müller/Woods blir det slutt på, ja overvåkningssamfunnet vinner endelig frem! Datalagring over hele linja, slutt på feilanklagelser og å lure på om mannen er utro. Er det ikke bare å ta av seg brillene da spør noen seg, akk o ve, nei. Det skal ikke mye til før teknologien kan brennes inn på netthinna. Dette er nok et av de beste eksemplene på føreksamensstress. Noen alfabetiserer innholdet i kjøkkenskapet, jeg våser i det vide og det brede om ingenting. Det var i allefall 15 minutter borte fra Norton Anthology, what to do next? Det er jo første søndag i advent idag, takk for det!
Peace

fredag 27. november 2009

Stay on my grind!

Dagene går mye i det samme for tiden. Gluggene sekunder før orkesteret som har tatt bolig i vekkerklokka går av. Det er et hardt liv. Hva er egentlig "greia" med å studere overhørte jeg to medstudenter fundere over på vei tilbake til det aller helligste. De stod utenfor biblioteket og formet en dynamisk duo, begge sugde på sigaretten som om det var et sugerør til et bedre liv og drøftet høylydt om hvordan verden ville vært så mye, mye bedre dersom alle var dumme- for da hadde vi jo ikke visst bedre. Det er vel i utgangspunktet en smule politisk ukorrekt å kalle "ikke-utdannede" for dumme, så la oss bare gjøre det enkelt og kalle dem "de andre". En enkel samlebetegnelse som feier hund og eier under samme kar, lettanskuelig på pels, hår og hva det måtte være som gjør at de skiller seg ut. De hadde virkelig noe for seg de to. Resten av dagen blir nok som et hopp fra 10 meter'n, du er faller fort mot den harde avgrunn. Vannet er muligens ikke hardt, men symbolikken krever sitt så her gis det med begge hendene! Det jeg nå vil rette oppmerksomheten din mot er dette: Hva er fordelen med utdanning?
Jeg har undret litt over hva det er jeg ønsker å å bli når jeg blir stor. Jeg er ikke sånn ekstremt høy, jeg er nok ikke mer enn gjennomsnittelig med mine 183 centimeter, så det legger sin demper på morroa. La oss anta at selvtilliten min er knyttet til mine fysiske attributter, da er det lite å leve for. Jeg er nok i over gjennomsnittet god form, hvordan jeg ser ut lar jeg haterne mine definere og med selvtilliten min skal de få sitt å stri med. Jeg mener at alle bør se på seg selv som de ser på andre, se etter feil. Når du finner de feilene er det ikke så kjipt å høre de fra andre. Du er din egen lykkes smed- do as you want and be happy! For mange legger ansvaret for sin egen lykkefølelse i andres hender, og du lurer på hvorfor grobunnen for EMO-istene bare vokser raskere enn medlemstallene til Smiths venner? Hva er det du stadig ser til andre for å få bekreftelse for, du hadde nok hatt godt av et par silikonimplanter, bare for å bli ferdig med det. Nei du og du, selvtilliten min har vært ett hett tema, og min unike evne til å stole på egne evner er nok ikke blitt dårligere med tiden. Jeg er en over gjennomsnittet bra fyr, det er som med et hvert mantra- gjennta, gjennta, gjennta,gjennta, gjennta, gjennta det i det uendelige! Norge og de fleste land er frie til å mene hva de vil, i alle fall hvis vi skal ta ytringsfriheten for det den er blitt. Den menneskeretten er ikke til å stikke under en stol, det samme gjelder eksamensdatoen som stadig kryper nærmere mens pensumsbunken forblir en konstant. Det er for mye i denne verden det er verdt å gjøre, lese, se og høre- velg dine kamper og forbli ubeseiret. Det er på tide å ta en dag av gangen, glise uhemmet og slutte å si takk når man får komplimenter for skoene sine. Jeg vet Vans'a mine er tøffere enn toget! Med dette sier jeg takk for at du fulgte bloggen min, det var hyggelig! For de av dere som ikke lar dere kue av en person som setter ord på andre ting enn hva favorittfargen, parfymen, drinken eller hva faen det er som opptar tomrommet mellom øra til gjennomsnittsbloggeren; takk for at du satt av litt tid til dette! Tunga blir bare skarpere, noe jeg håper tekstene skal bære preg av!
Fight the power,
Dagens tips: He got game, Pumblic Enemy
Peace

onsdag 25. november 2009

Eksamensavbrekk!

De skjedde i de dager da det gikk ut befalinger fra Kong Ekssamen om at alle hele verden, i alle fall alle på universitetene rundt om i det ganske land, skulle skrive seg inn i rekken av eksamenskandidater. Det var om mulig en like morsomt som for 2000ognoenårsiden. Sånn er det med overhodene i samfunnet, they make the rules you love to play by! Det er nok de som mener at denne "aktiviteten" er hysterisk festlig, og de som syns det er toppen av konformitetskaka vi streber etter å få vår del av. Personlig er jeg hypp på ett av de stykkene, resultatet av det er litt for mange timer på lesesalen, dypt begravd i den ene boka tykkere eller kjedligere enn den andre! Jeg er nok ikke den som har retten til å klage mest, eller skrike høyest. Så med min sivilisasjons og litteratur eksamen i Amerikansk (stor a har brent seg fast nå) skal jeg gjøre et helhjerta innsats på lesesalen, få en grei karakter og nyte ferien sånn halvveis. Sløyf det siste der, det var en ren løgn! Idet jeg setter siste punktum den 15. desember blir det nok strakeste veien til Bunnpris og fylle handleposen med, hva skal vi kalle det, Julebrus for å være diplomatisk tenker jeg. Det har vært et knallhardt år, hehe, men nå nærmer i alle fall slutten seg. Det skal bli godt å slenge beina på bordet og nyte ferien, som disputantene sier, "jeg skal nyte boblene i lange drag" og det er fortsatt julebrusen det er snakk om her folkens! Mye kan sies om litteraturfaget, og mye blir det vel sagt. Det jeg har å si om emnet er at det i det minste har dyrket lidenskapen min for pussige ord og ekstremt bisarre plot. Så avsluttningsvis på denne onsdags kvelden vil jeg bare ønske alle en god natt, så ser jeg dere igjen bright and early 2morrow_!_
Peace

Updates about to come!

Kjære menighet,

Fortvil ei, snart kommer det en heidundranes oppdatering!
Dårlig med blogging l8ly fordi kompjuteren har vært på sykehus!

Peace

fredag 20. november 2009

God Helg!

Med dette musikalske innslaget vil jeg ønske alle en god helg!


Paradokset: Optimisme

De finnes overalt. De er lett å kjenne igjen, og du veit de skiller seg ut. Jeg snakker ikke om utlendinger for once, det er nå snakk om en MYE farligere rase. Det er optimistene vi må passe oss for! De er som kakkerlakker, levedyktige i alle klimastrøk, og hvis du først blir kvitt én -reiser det seg nye som en føniks fra asken. Jeg må modifisere meg litt, jeg vil prøve å modifisere bildet av "optimisten" en smule. Du har nemlig to stereotyper, de med ukuelig tro på noe positivt, og de med en nærmest misjonerende trang til å fortelle om deres tro på den guddommelige optimismen. Er ikke det to sider av samme sak Elias? Nei mine kjære disipler. Hva er forskjellen på en religiøs person og en misjonær? Det er vel en smal sak for dere, O'min opplyste hærskare av lesere. Det er kult at du har en tro på at noe uendelig fantastisk kommer til å finne sted uansett hvor tragisk nedslående hverdagen din er, og på de som er nødt til å fortelle deg, til enhver tid, om hvor sterk troen deres på at det fantastiske kommer til å skje. Ser dere at jeg trekker en parallell til religion her? Det gjør jeg av to grunner. En fordi jeg er så grundig lei av de som er så sinnsykt vekke på lykkepillerusen sin at de tror at det kommer noe godt ut av de akkurat mista alle notatene sine før eksamen, ble frastjålet alle eiendelene sine og antakeligvis har brukt opp alle penga sine før husleia er sendt avsted. OG fordi jeg, trolig grunnet det flåsete gliset jeg ikke ser ut til å kunne tørke av meg, den gode auraen og den idiotiske imøtekommenheten min, blir et lett bytte for misjonærer fra alle slags trossamfunn mellom himmel og jord. Hvorfor er de nødt til å spre det glade budskapet om Mormons bok, Pinsemeningheten osv for meg, hver gang, alltid! Metodene deres er heller ikke alltid helt kosher, to say the least! Trikset mitt ærede publikum, for å unngå at slike ting gjenntar seg, eller drøyer ut i det uendelige er å lamslå de med noe de aldri hadde forventa seg, hva spør du deg nå? Har du noen gang sett en dude traske vuggende nedover gata, headsettet så høyt at omgivelsene nyter godt av det vandrende diskoteket, og med toner som tvinger sixpence'n til å hoppe opp og ned i takt med musikken. Se for deg det nå. Plutselig bryter vedkommende ut i den hissigste, helt unormalt aggressive tungetalen idet luringene i hvite skjorter, svarte slips, vannkjemmet hår og navneskilt med litt for mange opplysninger enn det som sømmer seg, rent opplysningsmessig sett, innleder en samtale som lyder noe alla: "hei, jeg heter Josef, har du hørt om Mormonerne?" Skremmer ikke det Jesus ut på en løpetur på vannet, gjør ikke noe det! Dette er ikke et krasst innleg hverken for eller mot religion, selv har jeg et katolsk livssyn, så be the best you can - but keep it to yourself! Poenget er at de fleste har godt av å feste tillitten sin til noe, enten det er et unormalt optimistisk syn på ting, J-dizzle up in the sky, eller Gudveithva det er som får your juices flowin'. Hvor denne grensa går er dessverre for noen, noe vag. Dette er en god rettesnor, tror du i din villeste fantasi at det er av interesse, virkelig genuin interesse for andre enn deg og dine meningsfeller? Kjør på, MEN hvis det er så mye som litt tvil knyttet til svaret ditt, gjør følgende: Ikke si en dritt. På forhånd tusen takk for å ha skånet oss. Det er som om du har en bissar filmsmak, og stadig insisterer på å velge film når den ukentlige filmkvelden står for tur, samme hvor mange av de forbanna kultfilmene du tvinger oss til å bivåne, du overbeviser eller konverterer ingen. Dette er vel den eneste gangen jeg ikke har en satirisk undertone rettet mot noen konkrete, for de av dere som alikvel følte dere truffet- ingen årsak, se dette som en tjeneste. Dagens gode gjerning er dermed unnagjort.
Peace

Tarald fyller år!


Eventyreren fra Olsengården fyller år, hipp hipp hurra!


His whereabouts..



Som nevnt i en tidligere bursdags-shoutout er det like overraskende hver gang noen forteller at de setter pris på de kloke ordene jeg sprer om meg med! Denne gangen vil jeg rette oppmerksomheten deres i rettning La Reunion, den oversjøiske øya i Indiahavet, 800km øst for Madagaskar. Der befinner nemlig Tarald Laudal Berge seg! Den gamle ørnen der er så trivelig at de som ikke kjenner han burde legge han til på facebook og integrere han i det ellers så ressurssterke nettverket de har opprettet seg! Det er mye fint å si om T-Man, men jeg vil velge å fremheve at alle årene vi bodde i samme oppgang har jeg nok aldri grini så mye, fått så mye tyn og alikevel beholdt'n som kamerat. Tarald er en ålreit kar, han er i alle fall flink til å trøste etter å ha mobba deg halvt ihjel! Fra spøk til alvor, jeg vil bare ønske deg en fantastisk bursdag, et godt nytt år, så sees vi i ankomsthallen den 16/19 januar med vafler, brunost og norske (og armenske) flagg så langt øyet kan se!

Grattis med dagen Tarald, kos deg gløgg ihjel!




3 ganger 3 hipp hurra for Tarald!

**Jeg vil bare oppfordre de som leser dette til å ønske'n til lykke med dagen, seriøst, gjør det!**

Her er noen bilder av røveren sjæl!
Stolt norsk ungdom til fjells!

Fabio/Svensken.. Me no likey, klipp deg din ragg!

onsdag 18. november 2009

The Lucifer Effect

Det er mange der ute som tror at det var noe spesielt som skjedde med de tyskerne under andre verdenskrig, for hvem andre enn de kunne vel gjort no så dumt? Nei, det spørsmålet er ikke godt å stille hverken seg selv eller andre. Nå har i midlertid Dr. ZimBarod laget en teori som jeg tror mange hadde hatt godt av å både se og tenke litt over!
I bring to you,
The one and only:
The Lucifer Effect.

"I offer a psychological account of how ordinary people sometimes turn evil and commit unspeakable acts. As part of this account, The Lucifer Effect tells, for the first time, the full story behind the Stanford Prison Experiment, a now-classic study I conducted in 1971. In that study, normal college students were randomly assigned to play the role of guard or inmate for two weeks in a simulated prison, yet the guards quickly became so brutal that the experiment had to be shut down after only six days" Dr. Zimbardo




Enjoy,
Peace and Love,
Elias

En god lærer...

Det er onsdag folkens! Ikke nok med at øser og pøser ute, så er det ikke en altfor solfylt hverdag as WE speak. Slapp av, er ikke blitt emo enda, men nå nærmer det seg, sike. Halvveis til bussen kommer jeg på at jeg har glemt treningstøyet, så da er det bare å snu skuta og traske gjennom alle søledammene og hente den forbaska posen. Jaja, når jeg kommer på bussen finner jeg ut at ipoden er tom for batteri, glemte selvsagt å skru den av igår, whoopwhoop! Setter en strek der, nullstiller meg NÅ. Fra og med klokka 9:00 skal alt bli bedre, i alle fall humøret mitt! Programmet for dagen er ikke det mest utfordrende, skal skrive om en oppgave, trene klokka 16:30, deretter bærer det hjem til barndomsheimen for noen deilige kjøttkaker, så er det rett ut igjen og vaske rottereiret, avsluttningsvis blir det en øl eller to med Kiellandsgjengen! Skal ta noen bilder, begynner å bli en stund siden sist jeg har lagt ut bilder, men det er fordi datamaskinen min er kaputt og mottar gjennopplivning! Krysser fingra for at hukommelsestap er det eneste jeg har å forvente meg, mer trøbbel med det vraket nå og jeg trekker ut ledninga! På et punkt må man ta til takke med minnene og la naturen gå sin gang, sånn er livet! Apropos livet, jeg studerer som kjent på Blindern og krysser fingra for at jeg en eller en annen gang iløpet av de neste åra blir lærer. I det siste har jeg fundert litt på om jeg skal ta noen år på høyskolen for å få en mer praktisk tilnærming til yrket, det er jo det som er opplegget med Høgskolen. Det er jo en gang sånn at det er flere veier som fører til Rom, men jeg føler at UiO blir en omvei, i verste fall en blindvei. Her er det lett å gå seg vill i all fritiden, og selv om jeg er en ansvarsfull kar er det lett å falle for fristelsen å ta for lett på ting. Jeg er ikke så selvhøytidlig at jeg ikke kan innrømme at tvilen i meg vokser stadig sterkere om dette er av særlig interesse lenger, tiden får vise hva jeg gjør! Poenget er at jeg vil bli en god lærer, ja rett og slett den beste! Selvhøytidlig eller ikke, noen ambisjoner må en da ha! Du går ikke 5 år på skole for å bli middelmådig, gjør du vel? Jeg har vært så heldig å få muligheten til å undervise fast ved en Osloskole i noen månder nå, og det er absolutt et fargerikt bidrag i hverdagen! Ingenting er vel mer givende enn det? Du gjør deg jo alltids noen tanker om hvordan det er å bli det du skal bli, og i de fleste tilfellene er nok det bildet for rosenrødt. Ikke det at det nødvendigvis er fullstendig virkelighetsfjernt, men det er kanskje ikke så glansfylt. I mitt tilfelle var det muligheten til å lære vekk noe, sånn som mine lærere lærte min klasse noe. Det er tydelig at jeg har hukommelsessvikt, for jeg erindret en oppmerksomhet som varte mer enn 43 sekunder. Situasjonen som oppstår så fort de har satt seg, tatt opp bøkene og gjort unna oppropet kan best sammenlignes med ragnarok. Alle har noe de skulle sagt, og man vil helst si det samtidig som alle de andre sier noe, men man vil selvfølgelig være den som blir hørt, og da har vi plutselig et lydnivå på gudveithvormangedesibel.
Fra min tid husker jeg lærere som truet med pisk, spanskrør og diverse avstraffelser, desverre for den fremtidige lærergarden er unga i dag gjort bevisst på rettighetene sine. "Du bestemmer ikke over oss Elias-pelias, det er det statsministeren som gjør" hva svarer man på det? En favoritt er å si du har vært i militæret, gjerne på hemmlig oppdrag, for da får de en ekstrem respekt. Du kan si hva du vil, har du vært i militæret trenger du gjennom brannmuren deres og får roa dem ned. Dagen jeg oppdaga det var en kjær dag, for å si det mildt!! Er det sånn at alt var bedre før? Jeg tror i alle fall det. Hvor respekten for eldre er blitt av er det ikke godt å si. En ting jeg husker spesielt godt var hvor merkelig det var å møte på læreren utenom skoletid. Det var noe nesten høytidlig, "hei Nina" også rødmet man nesten- noe i den duren. Det jeg opplever er selvfølgelig ikke noe i nærheten, "halla Elias, hva skjer a?" og så slenger de ut neven og forventer en high-five. JEG ER LÆREREN DIN, You will respect my authority! Nei grøss og gru! Hvor ble det av respekt for autoriteter? Heldigvis har jeg etablert et godt inntrykk blant de fleste elevene, men det hjelper liksom ikke. Hvem husker på alt som går bra, det er alltid de irriterende "episodene" som brenner seg fast! Den uforglemmelige episoden da to gutter endte opp med å kysse, et resultat av at 'når man er glad i hverandre så er det ikke unormalt å kysse' sluttningen, og så lurer på om man er homofil fordi man er skikkelig glad i kompisen liksom? Helt ærlig, bare det at jeg ikke frika ut er jeg fornøyd med. Jeg tror faktisk ikke at 100 år med studie forberder deg på en sånn situasjon. Jeg håndterte det med å forklare forskjellen på å like og like-like, og den gikk rett hjem. Nå er de bevisst på forskjellen på å ville ha-ha noen, og å like vennen sin. Hehe, jeg kan ikke si at jeg holdt maska under hele det foredraget, men jeg klarte meg i alle fall! Det som er mest lættis er at han ene kom bort til meg noen uker senere og sa at han likte meg, og da svarte jeg: Jeg liker deg og, men jeg er ikke hypp på å kline eller no! Hehe, han tok det pent, han har nemlig oppdaga hvor mye morsommere det er å kysse på jentene i klassen, så nå er vel Blomster og bien-praten rett rundt svingen, lucky me! Tanken om at jeg som lærer bare skulle undervise pensum er vel for lengst skrinlagt. Først kommer respektleksjonene, så kommer "the talk" og hvis det er noen ledige øyeblikk mot slutten av timen skal jeg prøve å gjøre rede for norske verb og sånn... Nå gjennstår det bare å finne ut hva som ligger i begrepet en "god lærer" ut over dette er det vel bare å konstatere at lærer'n er blitt oppdrageren i samfunnet! Kommenter gjerne hva du syns jeg burde vektlegge! Og har du en god blomster og bie historie, do tell!
Peace

tirsdag 17. november 2009

Halvaper, say what?

Jøss, det er tirsdag igjen gitt! Dagen over alle dager, i allefall dagen som potensielt blir bedre enn igår. Ikke det at gårsdagen var særlig dårlig, not at all! Hvordan man kan toppe den freidige kombinasjonen av Apollo-standup og Rocky III gjenstår å se, men jeg er som alltid mitt optimistiske jeg. Krysser fingra og tar en time av gangen. Foreløpig har det gått i en buss/t-bane safari, vi rakk ikke 21bussen og oppsluttningen rundt å vente 9 minutter på den neste var lav, akkurat som intelligensen kara i mitt nest poeng, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Det jeg nå skal ta for meg kan på mange virke som det drøyeste utsagnet noen sinne, har virkelig en udannet politiker i Norge, mente selvfølgelig utdannet sagt dette? «Prøv å besøke Østen istedenfor Afrika. Derfra kommer det bare halvaper. De må ha 2-3 generasjoner på å tilpasse seg, og det ser man støtt i media» :Bystyremedlem og nestleder i Moss Frp, Roger Madsen. Egentlig kunne jeg nok bare satt ett punktum her. Hva mer er det vel å tilføye annet enn at karen har å melde seg ut av det siviliserte samfunnet og finne tilbake til "staden der ingen skulle tru at nokon kunne bu", er du heldig slenger vi med deg "slik ein Dolly pizza". Hvorfor skal man til stadighet måtte finne seg i å legge frem det ene logiske argumentet etter det andre for å sikkre at vi aldri gjenntar fadesevalget vi akkurat hadde? Hvor grensa skal gå er vagere enn Frp's politiske forankring. Greit nok at det eksisterer mennesker i dette ganske land som helst hadde sett at de blonde barmfagre skreppene helst hadde falt for de colgatehvite kara de er, men har det ikke gått opp for dere? Once you go black, you never go back! Dere er like populære som en gammalost, ingen andre enn toppen ett par gamlinger vier dere oppmerksomhet. Jeg kunne nok fortsatt med å tilbakevise retten til hvert av åndedraga dere foretar dere, men ut over at fornuften deres ligger til tørk igjen i ferieboligen deres i de norske bydelene i Spania etter det siste fuktige oppholdet, er det forøvrig ikke noe annet man har sett i media den siste tiden enn at den ene forvirra Frp-duden etter den andre miger på leggen, jeg vet ikke lenger min arme råd. Jeg prøver å være tolerant, men du skal vite de tester meg! En annen ting som irriterer meg littegrann er "halvaper", ikke nok med at de ikke er mennesker, det overrasker vel minst denne gangen, what else is new(?), men at de bare er halvaper, hva er den andre halvdelen? Halvt ape, halvt menneske? det er vel mer enn hva dere sauer kan skryte på dere? Jeg prøver ikke å ta parti, med hverken den ene siden fremfor den andre, noot, jeg prøver bare å påpeke hvor mange logikkbrister som oppstår hver gang "de" uttaler seg. Jeg har over en lengre periode hatt en teori jeg nå vil dele med dere. Den går som følgende; se for deg at du er i utlandet og prøver å kommunisere med noen uten å kunne språket. Det vil som regel oppstå en situasjon der du og den andre personen gestikulerer, sier noen ord på diverse språk i håp om å bli forstått og til slutt vil dere ende med å forstå hverandre, i alle fall essensen av det som blir gjort/sagt. Da er det to mulige utfall, enten har du forstått akkurat hva som er blitt forsøkt formidlet, eller så har du rett og slett ikke skjønt en dritt. Ser dere hvor jeg vil hen? Jeg tror personlig at halvape-utsagnet er et bevis på en uttalelse som ikke var helt gjennomtenkt, akkurat som Frp'ere flest, enten at de ble et resultat av noe som gikk fryktelig galt en lørdagskveld for mange år siden (ta den, den som kan ta den kan) eller at de bare åpner munnen og venter på at noen ord skal falle ut. Poenget mitt i forhold til teorien min er at jeg tror vi legger godviljen til når vi prøver å forstå hva det er de sier, når det strengt tatt overhode ikke er det vi burde gjøre! Og for de av dere som mener at jeg ikke burde skue hunden på hårene, what you see is what you get, det er påtide å kalle en spade en spade og Frp for rasebevisste. Nei fysj og fy, der gikk jeg kanskje litt langt, flaks jeg ikke gikk lengst i mine uttalelser!

Nå må jeg tilbake til bøkene og lære nye fancy ord, de kommer nok nyttig med neste gang "the others" driter seg ut.
Peace

mandag 16. november 2009

Skal du sjekke ut en nettbuttikk idag, værsågod!


foto: http://www.akam1k3.blogspot.com/

AkaM1k3 aka Shoebacca har lansert sin egen nettbutikk! Fra å være tidenes mest omtalte skokjenner i bloggmiljøet, med innslag i Kingsize, nyeste nummer av Spirit (ute nå, løp å få) og ikke minst den ekstremt serviceinnstillte selgeren på SoleService, har han tatt steget og starta opp for seg sjøl! Anbefaller alle, store som små å ta en titt på siden hans og sjekke ut bloggen hans! For å sjekke ut nettsjappa trykker du bare på "Shop". For tiden er det noen freshe sko, og noen stilige capser til salgs! M1k3 blogger om alt fra mote, sko, uteliv, konserter, norske artister, og ikke nok med det er han en habil kokk med øye for det beste i matveien! Flere superlativer enn dette ville vært som smør på smør på flesk. You get the picture, trykk på linkene og gjør deg klar for å bli blown away!

Ny header, ny uke!

Det er mange ting som kan gjøre en nitrist hverdag littegranne bedre! Du våkner opp klokka halvåtte og er klar for en skikkelig akademisk dag, masse skole, masse lesing og forhåpentligvis noen lyspærer som tennes i kjent tegneseriestil, men sånn er det ikke alltid meningen at det skal gå. For eksempel som idag, jeg våkner til vekkerklokkesymfonien klokka littoversju, og aner fred og ingen fare. SO far SO good. Jeg løfter nepa noen centimeter over puta, ser konturen av de forskjellige gjenstandene i rommet. Der står dataen, der er de nyvaska skjortene og der er jaggu meg skolesekken jeg gjorde klar før jeg la meg. Jeg blunker og er klar til å rette meg helt opp i senga før jeg skal begi meg ut på den omfattende strekningen til dusjen. Svoosj, lyset slokner og rullegardingluggene går ned for meg. Det var visst litt for tidlig dette. Etter noe som kun virker som et 'øyeblikk på øyet' er i realiteten én og en halv time. Klokka er ti, og jeg er forsåvidt så forsinka at fashionably late ikke engang holder mål. Etter å ha slept legemet til dusjen gjennstår kun en glansvask og en tannpuss! Kaffekanna vitner om en kaffetrakter som jobber på spreng, etter litt om og men er jeg endelig på vei ut døra. Tilbake til dagens ankedote. Så langt har det ikke vært den aller beste starten på uka. Det som gjør det hele litt bedre er at min nye og überkule venn Anette Lien har sendt meg en overraskelse som venter på meg i inboksen. Med sine superphotoshopskillz har hun lagd en klikka header til meg! Takk, takk og takk skal du ha!!
Sjekk ut linken til bloggen hennes her, hvis du ikke allerede har skjønt at navnet hennes var et springbrett til bloggen... Ikke nok med dette, dagen blir bedre. Alle vet at jeg setter pris på en practical joke! Og dette er kanskje slemt, men sånn er det her i verden! Den enes død er en annens brød. Uheldigvis har ingen dævva, så jeg er fremdeles sulten. Dette er greia, jeg står og venter på 21bussen på Kiellands, holdeplassen er halvfull så det blir nok trangt om plassen. Omsider seiler bussen opp på babord side, godt oppdratt som jeg er hjelper jeg dama med barnevogn å komme seg ombord. Etter litt klabb og babb, og antakeligvis de tyngste tvillingene EVER er jeg klar til å hive meg ombord selv. Ut fra løse lufta kommer det ei skreppe springende, veska flagrer i vinden, og idet Forest Gump(ine) i fullt firsprang hopper elegant inn på bussen skjer det mest lættis i HELE VERDEN! Buksa/strømpebuksa ryker, og da brytes stillheten, rettere sagt jeg bryter stillheten- call it what you want to call it, i'm a fuckin' laughO'holic!
Nå nærmer det seg lunsj, idag blir det spennende å se hva som er å finne på kantina, krysser fingra for no godt!
Peace

søndag 15. november 2009

Søndag!

Hvor tært er det ikke å bo i Norge? Dette innlegget blir ikke mer fullkomment enn den første setningen, så prosjektet med å utbrodere poengene ut over det er dødfødt, akkurat som blonde videobloggere med oppskriften på verdensproblemene. Siden torsdag, min siste update, har det tro det eller ei skjedd litt av hvert, hvorvidt det er av interesse for andre enn meg er ikke noe jeg vil stille kabinettspørsmål ved, men sånn er det jo tross alt i dette fantastiske landet da; alle har ytringsfrihet! Enten du stiller spørsmål ved om Gud er kvinne, mann, evenuk eller rett og slett et resultat av verdens best bevarte forfatter/utgiver- sammensvergelsen noen gang etablert! Det er bare verdensrekordbøkene som blir trykt opp og solgt i større antall, så big up! Nei og nei, uansett hvor flåsete vøv du makter å skvise ut og publisere er det alltids et marked for det! (det er du som leser et bevis på) For hvem kan vel si at jeg åpner øynene til noen som helst! Det eneste jeg gjør er å stille spørsmål ved etablerte institusjoner som kompisene mine over i FRP, forvirra mennesker med en ufortjent taleevne, men sånn er det. Alle skal få si sin mening. Det er mange ting jeg personlig skulle ha vært foruten, prinsesser som pakker inn faktum at de aldri ble helt normale etter syretrippen med å påberope seg evnen til å se andres aura, gatekjøkkenkongen på Kiellands som ikke vet forskjellen på velkommen, og velbekomme- men hei, det er bare forvirrende de første par gangene, og ikke minst programmene en lørdag sen-ettermiddag! Jeg må nok vedkjenne meg at jeg ikke alltid er den hardeste på festfronten, og helt ærlig, det er ikke noe jeg skjemmes over. All ære til de som drikker seg dritings hver eneste lørdag, foreldrene dine er sikkert stolt over deg, ey- det er vel sånn du ble til. Den var kanskje litt drøy, men etter alt å dømme er den ikke drøyere enn gårsdagens sjekketriks, så shut up and work on your pickup-lines! Jeg har vel aldri hatt ry på meg for å pakke inn meningene mine, og det har vel aldri vært noen hemmelighet at jeg mener det jeg mener, så hate it or love it :) Dette var alt jeg hadde å dele med dere kjære venner, nå er det KVA LI TETS TID med Axwell og Idda! Jeg lover et bedre innlegg i morra, Nå er det BoRaT for alle penga!
Peace

torsdag 12. november 2009

Freestylin' on a thursday aint that bad!

Word out from the gayfish!
Preach

tirsdag 10. november 2009

"Fremskritt"s partiet

The magic of the moment snuck up on me! Klokka er ikke engang 10 og jeg er mer oppspilt enn en hormonell tenåring idet klokka faretruende nærmer seg stengetid en lørdagskveld. Det flakkende blikket mitt speider ikke etter et lett bytte, jeg ser meg om etter intelligent liv. Bakgrunnen for dagens pangstart er et oppslag i VG Nett, Frp strikes again. Det er ikke det faktum at de nå går så langt som å foreslå et hårreisende tiltak som å kjemisk kastrere Lommemannen, men det at media til stadig lar seg friste til å trykke det som kommer ut av munnen på disse menneskene! For all del, jeg er ingen motstander av ytringsfrihet, si, skriv og ha de meningene du vil! Men nå er det kvalitetssikkring jeg etterlyser! Vi lever i Norge anno 2009, det kommer med sine borgerlige rettigheter, demokratiske rettnigslinjer og you name it! Jeg er fullstendig inneforstått med at reklameverden lever på sex, at sex selger er sikkert vanskelig å svelge for noen, men sånn er det nå altså. Det som får papirmølla til Vg til å gå som det velsmurte maskineriet det er vel rett og slett det absurde. Desto mer urimelig, absurd eller så langt fra gjennomsnittsmeninga du kommer, jo større er sjansen for å få det på trykk! En vis kar fortalte meg engang om det fabelaktige prinsippet om "pay-per-click", og det er vel så selvsagt at det ikke trenger å utbroderes ytterligere. Vi lever i en verden der journalister sikkrer et høyt oppslag ved å skrive om absurdheter fremfor nyheter, i og for seg en fair sak. Jeg hadde personlig sett at det holdt med tabloidene i Se og Hør-sjangeren, to ganger i uka er ofte nok, og det er jo bare å ta det for det det er verdt, det er god toalettlektyre, og drep meg ikke hvis jeg sier at det gjør seg som godt brensel! Norge idag er etter så vidt meg bekjent fremdeles et demokrati, det er mange som vil ha en endring på det, skal vi tro FRP da! Det er noe som heter å ha vennene sine nært, og fiende nærmere, der har nok gromgutan i Fremskritts partiet bommet en smule. Det fremskrittet de søker er tydeligvis ikke et smoothere demokrati, de vil ha et tyrani. For alt jeg vet kan det være at populistene i de kretsene ser et demokrati som et springbrett til et tyrani, det hadde ikke overraska meg! Så det reklamokratiet VG bidrar med er jo en markedsføring selv prinssesa og engleherskaren i Norge blir grønne i trynet av! Det er med skrekk og gru jeg tenker på hvor mange som tenker at "jøss, det var ikke så dumt det forslaget til Fremskrittspartiets medlem av justiskomiteen, Hans Frode Asmyhr!" Nei og nei, vi lever i verden der majoriteten av vippestemmene blindt lar seg lede av blinkende neonlys, overskrifter i landets størtse aviser og partiprogram uten forankring i virkeligheten. Det kan virke som om Frp kommer fra en annen sfære, en parallell verden. Jeg vil med dette anbefalle at de tar med seg sakene sine og drar hjem! E.T er velkommen, dere blir rett og slett bare for vanskelige å integrere. Dere overbelaster trygdesystemet og vil bare ha mer, griske griske mennesker! Fy skamme seg! Selv om noen gjør noe fullstendig forkastelig er grunnloven i Norge, og fundamentet for det demokratiet er bygget på sånn som det er. Det hjelper rett og slett bare ikke å komme med "vedtak" som ikke gjør annet enn å fange oppmerksomhet, desverre er det noen som tror det har noe for seg. Hvorfor slutte med kjemisk kastrering? Neste gang du går på rødt hugger vi beina av deg, stjeler du i butikken tar vi x-antall fingre (kommer ann på verdien), hvor skal grensa gå? Parkerer du feil kan personen som blir skadelidende gyve løs på bilen med ett balltre, jau- detta lukter av en moderne verden! Kan ikke alle bare gå ut å kjøpe seg en pistol, så tar vi knekken på alle skummle folk som følger etter oss hjem, jøss- hvorfor har vi det ikke sånn? Det ikke vanskelig å være FRP-politiker, har du fantasien, har du lov! Finnes det noen andre der ute som begynner å lure på om Fr'en burde vært en I, fra og med nå døper jeg de Intellekt partiet- "vi har peiling på politkk og grunnleggende menneskerett vi, jeg lover deg"!
Siden den godeste Hans Frode Asmyhr sikkert ble "feilsitert" gir jeg meg nå.
Peace

mandag 9. november 2009

Mandag om jeg få be!

Da er endelig helga ferdig, og det er faktisk ikke så rent trist, ikke for min del i alle fall! Denne helga her har ikke bydd på de aller største gledene, foruten filmkvelden med gutan igår. Vi så filmen om Maradonna, og 300- så det var to slagere servert på et fat! Det er ikke rent sjelden jeg blir emosjonell når jeg ser film, men når Leonidas kreperer under skyggen av pilene som stenger sola ute, da felte jeg en liten tåre. Ser ikke helt poenget med å være en barsking, alle griner en eller en annen gang, så når klimakset er på topp, og den folkekjære helten må takke for seg, da syns jeg det gjør seg med en aldri så liten tåre nedover kinnet. Ut over det har oppgaven jeg har strevd med de siste dagene forsvunnet, og alt jeg sitter igjen med er orginaleksemplaret av analysen min, og det er EN trist tekst! Du vet åssen det er å heve nivået, og så blir beina feid over ende rett under deg. Jaja, har ikke noe tro på å ligge på latsiden og deppe. Dagen starta med en appearance hos tannlegen på Colosseumklinikken, Big up! De er litt dyre, men du slipper i alle fall å lide! Så bar det avsted til Blindern for den obligatoriske kaffekoppen med kollokviegruppa, en snartur innom kafeteriaen på SV og så vendte jeg snuten heimatt te gards! Nå står jeg overfor et lite dilemma, skrive oppgave eller sjekke ut ukas nye tvserier? Det veit vel de fleste svaret på, så for now GOODBYE!
Peace

søndag 8. november 2009

Teknologikokkelimonke!


Asher Roth: Bad Day
Jeg liker å være avhengig, av megselv. Så fort ansvar flyttes over på noen andre eller noe annet kjenner jeg pulsen stige, og det liker vi ikke. Jeg sier vi, for me, myself and I er et team med en seiersrekke et hvert lag er villig til å gi det meste for! Ikke så rent sjelden setter jeg meg ned og nyter utsikten fra toppen av seierspallen, men fra tid til annen vippes jeg av pinnen. Som f. eks nå! Her har jeg dedikert helga til diktanalyse og oppgaveskriving ut av en annen verden. Ikke nok med at jeg har søkt tilflukt på lesesalen, benka meg med kaffe på termos og en gedigen matpakke, jeg har pinadø meg skrevet noen sider, ikke det vanlige svevende maset om ditt og datt, men rett og slett holdt meg til saken og lirt av meg alt jeg maktet å slentre ned på arket om diktets fantastiske betydning for samtid, datid og you name it. Stolt setter jeg siste punktum for dagen og går glad og lykkelig på innebandykamp og ser Sagene få juling ut av en annen verden, men hei tenker jeg, oppgaven går i alle fall min vei. Den gang ei! I skrivende stund kan jeg meddele at moder teknologi har spilt meg et puss, for det dokumentet jeg åpnet for ikke mange sekundene siden var ikke det jeg forlot igår, hvordan eller hvorfor det stadig skal skje meg vet jeg ikke. Men så teknologisk at jeg kan gå fra et ferdiglagra dokument, og ta opp pennen og føre den i samme ånd som gårsdagens optimisme mente jeg i alle fall at jeg var.. Hva skjer med at jeg har uflaks med denne analysen? først skriver jeg analyse av feil dikt, there you have Elias, så det er ikke såå overraskende, men at jeg ikke klarer å lagre og åpne det samme dokumentet dagen etterpå, her lukter det av annet enn min parfyme! Her stinker det uflaks, og jeg vet hvorfor! For ikke lenge siden så jeg mitt snitt til å dra en stereotype vits om en Kineser som satt med det illeste av datautstyr jeg noen gang har sett, det var neonlys her, ledninger der, rene Dvd-Jon over hele linja, og da måtte jeg selvfølgelig spørre han om han kunne hjelpe meg med å finne et tlf-nummer, evt hakke seg inn et sted for å finne det, når han forteller at det bare er å bruke opplysningen spør jeg om å få tlf nr hans, hahaha! Techsupport, I love You. Så hvis det er du som driver å tuller med filene mine, please slutt! Joke's on me, greit! Resten av dagen går nok med til farsdagsmiddag, og filmkveld med Latinomafioso'ne.
Peace

fredag 6. november 2009

Tshawes nye video. About that girl

En frekk og freidig video- går nok rett hjem hos de fleste!
Kos dere,
Armener'n is out!

The Armenian speaks his mind!

Det er ikke rent sjelden at man stopper opp, inntar heroinknekken, planter henda rett over kneskålene og innser at det ikke var helt sånn her man hadde tenkt at ting skulle gå. Enten det er fordi du innser kondisen ikke holder mål mens du stirrer rett i baken på bussen som skulle frakte deg fra A til B, akkurat går fra perrongen uten deg som passasjer eller fordi du har oppnådd et punkt der oppgittheten rett og slett overbemanner deg fullstendig og slår pusten frekt ut av deg. Nå tror dere vel at jeg skal skrive noe som er relevant for dette, og det skal jeg rett og slett ikke. Hvofor noen alltid er nødt til å sprinte etter bussen skyldes vel ikke noe annet enn udugelig planlegging, og alle vet jo at et liv der alt fra alt fra hvilken vei man smører pålegget på, hvilken sko man tar på seg først, til nøyaktig hvor man ser seg selv om 3 år -10 år-40 år, til hvor man vil gravlegges. Det er det livet vi virkelig streber mot. Å tro at kaoskontroll er noe å feste sin lit til er som å skaffe seg forsikring etter at alt man vil forsikre allerede har gått dunken. Det jeg etterlyser er vel the Man with the Plan, hvorfor la noe så vakkert, morro og fantastisk enestående som selve livet svinne hen i noe som kan ende i uforutsigbart og resultatløst(!) Se det slik, du planlegger en fest, en feiring o. l for at den skal bli så vellykket og bra som mulig, jeg lever hver dag som om den skulle vært den siste festen jeg får oppleve, så det er vel ikke noe rart at jeg vil ha kontroll på alt? Er det det? Jeg vil vite hva klokka er, jeg vil ha kontroll på hva og hvordan du tenker, på den måten kan jeg bare plotte informasjonen inn i en logaritme som spyr ut mulige utfall og velge det alternativet som passer min livsplan best. Det er vel ikke noe galt i å ønske det beste? Du går ikke inn i en butikk og plukker med deg ett råttent eple, for alle vet hva som skjer når du blander det med friske epler- catch my drift? Man må sile ut de rottne egga for å unngå en stinkende hverdag! Det er vel dette man kaller klar tale rett fra levra, så enjoy todays words of w-w-w-w-is-dom!(Rottne egg, jf Mr. Spicy, aka jeg har frihelg jeg *smatt smatt*)
Peace

onsdag 4. november 2009

Vaskedag baba!

Guess who's back with a brand new track? He's about to drop a line or two, about why you, can forget about him doin' the washin'! Vaskemas, unnskyldningstjas går hånd i hånd som om de var smidd i hymens lenker. Til døden skiller dem ad kan du ikke få den ene uten den andre. Som et nyforelska par, lenka sammen i et usplittelig "vi". Unnskyld, jeg kastet nettopp opp i munnen min ved tanken på det. Fra forhold til sølibat, rottereiret får sin ukentlige ansiktsløftning om ikke mange timene, og i den anledning har jeg et spørsmål til DEG(!) Hva er en passende straff for å unnlate å vaske? Vi har i fellesskap kommet frem til et botsystem, men av en eller annen grunn er ikke det skrekkingytende nok. Har du et forslag som ikke innebærer en straffedom, eller å grave "noe" ned i skogen og en paktingåelse er jeg lutter øre. Nei du og du, voksenlivet har hatt sine opp og nedturer. Du har friheten på den ene siden og så har du ansvaret på den andre. Merkelig nok virker fisleansvaret man pleide å ha hjemme nå utrolig uvesentlig, nesten på nanonivå. Vi blir voksne for fort, nå er det ikke bare foreldrene våre som synes det lenger. Skulle ønske jeg var 9 år, fysisk sett til en forandring. Da hadde alt vært fryd og gammen! Det største ansvaret da var å huske nøkkelknippet, gjøre leksene og fra tid til annen kaste søppla. Ansvarsfraskrivelse er vel det ordet som klinger best i ørene så fort man forstår meningen med det. Det var ikke meg, det var han. Det er noe jeg kaller paradis, eller hva(?) Ikke nok med at man har ansvar for seg selv, så er det noe som heter "å ta hensyn", eller noe i den duren. Bor man flere sammen, er det fler å ta hensyn til- det er nok et memmo som har gått noen huset forbi. Sett at man bor fire karer i samme kåk og en slurver, vips er det mer jobb på de andre. Forestill deg da hvor lett ekte-/samboerskapet blir etter dette(!!) Da er dere bare TO, er det ikke deg, kan du banne på at det er den andre. Da kollapser hele slasketyraniet og alt blir fryd og gammen. Straffemetodene avhenger litt av kjønn, men har erfaringsmessig vært utrolig effektive, og uansett hvor lidenskapelig det blir må man jo kysse og gjøre opp etterpå u-an-z! Plutselig får dere unger, og da blir ordensskråplanet plutselig en stupbratt skråning igjen. Poenget man kan lirke ut av det kompakte skriveriet idag er at hvis du plukker opp fillene dine, tar oppvasken din og vasker i henhold til forskriftene når det er din tur til å svinge deg med vaskefillene, så blir alt så meget bedre. Jeg ser ikke for meg en hverdag der vi i ekstatisk lykkerus springer ned en blomstereng som tatt ut av Huset på prærien, sterile omgivelser som minner om et legekontor, eller noe i den duren, men når vi alikevel bor under tak kan vi vel gjøre en innsats for at omgivelsene våre ikke ser ut som om orkan Katrina akkurat har herjet fritt. Onsdag er definitivt dagen vi elsker å hate,
Peace

tirsdag 3. november 2009

Litt Tirsdagsmorra beef!

I give to you, Jay-z Vs Beanie Sigel

Jay and the Beans Talk from jeff on Vimeo.

mandag 2. november 2009

BlåManDag og litt Monty Python

Etter en helg uten for mange spillopper og svarte hull i hukommelsen setter jeg vekkerklokka på 07:00 for å få en tidlig start på uka. Planen er å få så mange timer som mulig på øyet, så det blir ikke mer enn sånn halvseint før jeg skiller lag med helga og omfavner tanken på 4,5 nye dager før ølkorkene igjen kan sprette! Idet vekkerklokka går av som en kanonsalve spretter gluggene opp samtidig som jeg kjenner antydningene til et hjerteinfarkt. Etter å ha pusset blodsmaken ut av munnen og dusjet bort prikkingen i brystet er jeg noenlunde skikket til å bruke kaffetrakteren, og gi meg ikast med matpakkesmøringen, men så slår det meg! Ikke så mye som det slår på vindusruta. Det striregner og jeg er definitivt ikke forberedt på det. Noen tårer klarer på mirakuløst vis å presse seg gjennom øyelokkene jeg kniper igjen, hardere enn en spinkel hvit innsatt i USA må forberede seg på å knipe, yah digg?! Det triste med regn er at uansett hvor godt skodd eller kledd du er, så er det på innsiden du blir merket. Kanskje ikke våt, men definitivt merket. Det er kanskje derfor bergenserne er som de er, I'm just sayin. Etter noen tastetrykk går det opp for meg at uka ikke ser lysere ut, og det gjør jaggu meg ikke neste uke heller! Sorry for at jeg er bæreren av dårlig nytt! Men, hva med å gjøre slutt på lidelsene mine og bare knerte budbringeren?

Nå sitter jeg bedrøvet på lesesalen og ser ut av viduet, regn-regn og mere regn! Det er et hardt liv!


Her er de kalde fakta folkens! Det er bare å smøre seg med tålmodighet og vente på at denne prøvelsen går over. For de av dere som tror at dette er det verste som kunne skjedd, tenk på gresshoppene, tenk på gresshoppene!!!! (LES:bibelhistorie)



Nå er det på tide å vende blikket tilbake på kvalifiseringsoppgaver og romanlesing.
Peace out.


søndag 1. november 2009

Snapshots from a Sharpshooter


Natural model

Bombaklatt


Artsifartsi#1

#2

#3

Main man Artic ftw

IT-look'a'like

My man Ra on the grind! Making that $

Floorists/FlavaFew crew meltingpot

#4

Kjiipern!

Hahaha

#5

#6

#7

#8

Street art

He's inside you(?)

Amen!

fredag 30. oktober 2009

En fars drøm.

En hektisk uke er omsider over! En velfortjent pust i bakken er ikke langt unna, og verden smiler ikke lenger oppned til meg. Beinhinnebetenelsen har forsvunnet som dugg for solen og jeg kan endelig snøre Vans'a på igjen og nyte de siste ukene med lave sko før vinterskoa finner veien ut av skoesken, og ut på gata. Det som suger med vintersko er at de ikke er vans. Og hvis de er vans så er de ikke varme, you feel me? Det er ikke sånn at jeg har tvangstanker eller no, det er bare det at når man har en vane, så er den vond å venne. Så klart jeg kunne dratt på meg noen gode og varme all-værs støvler og cruisa gjennom hele vinterhalvåret uten en forkjølelse, men blir ikke det å ta en snarvei? Du trenger ikke drikke deg så sinnsykt drita på vors, så bøtte innpå litervis med øl på byen for så å toppe heile driten med en frekk shot rett før stengetid. Poenget mitt, ladies and gentlemen, er at man gjør det(punktum) That's how I roll, jeg vet ikke med dere, men jeg har rett og slett et iboende behov for å ha på meg Vans, du har et behov for å være fullest, mens en annen kanskje trenger å gå med Hunterstøvler når det ikke regner, jeg mener hva i alle dager er det godt for?! Greit nok, her dømmer vi ingen. Men SERIØST(?) Nok om det! Det kan kanskje virke som om at jeg febrilsk prøver å flytte fokus bort fra meg og over på noe annet, eller noen andre. Og det er ikke helt feil. Fokus "hjemme" er bra, fokus "borte" er best!
Så nå sitter jeg altså her med John fra Spotify på full gnu og ser på bildene etter sist ukes photoshoot og nyter følelsen jeg fikk av å gå tur. Det er nesten seksuelt gitt! Haha, nå har jeg nok egga på meg nok hatere til å gå videre på agendaen. Så hva er egentlig greia krig a? Hvorfor kan ikke alle være venner og sånn liksom? Jeg drømmer om en verden med et fritt og fredfylt Palestina, et nytt Vietnam i Afghanistan og Alanzinho i en nøkkelposisjon på landslaget. Søndager er fine dager. Spesielt når man har lagt drikkekarrieren på hylla for en stund, og fritt kan nyte synet av triste sjeler på vei hjem fra gårsdagens synder og it-folket som har raida et loppemarked. One man's trash is another man's treasure, what ever liksom, det er mer same shit different toilet! Det er nesten kvalmt at vi er så rike at vi overbyr hverandre for å kjøpe søppelet til andre, ene og alene for å gå seiersgangen hjem, og så å ta seg selv i å ha vært litt for ivrig når man betalte 150 kroner for en glassugle og en retro stol, retro som i "så og si søppeldynge tilstand". Jeg elsker søndager jeg.
Peace

onsdag 28. oktober 2009

The Governator flips YOU the bird

Sjekk ut svaret til Arnold, ser du noe spesielt?
Les bokstavene på venstresiden rett ned, hva staver det ut?

Are you John Connor? -The Governator is back motherfuckers!

Les hele saken her:
http://www.kjendis.no/2009/10/28/kjendis/arnold_schwarzenegger/california/8770771/

Ryddemani, slik vi vil ha det (kommer til å få det pr. 1 januar)

Det er ikke ofte våre '15 minutes of fame' er i en musikkvideo, og ikke overskriften på VG. Så for å hedre Kim Daniel, nyt oppmerksomheten din!:)

Til opplysning kan det også nevnes at Rottereiret snart vil få ett skjønnhetsløft, det var det visst flere poeng ute og gikk der, ta den de som forstå den kan!

Without further ado, I give to you: my main man K.I. double M. E. -D











Ikke la meg a!


Den Nye Vinen

Alle har en og vi elsker å sammenligne de. Lengde, bredde, det er mange faktorer som spiller inn for å kåre en vinner. Alikevel er det ikke alltid så lett. Å finne ut hvem som har de fresheste vennen er et ganske vanskelig arbeid igrunn. Det er ikke som i målebånd-dagene, her spiller ytterligere faktorer inn. Alle har vel klart å få meg seg utgivelsen til Jon Niklas Rønning, om oss- facebookgenerasjonen. Du sitter hjemme, med 120 venner pålogga på Face-chatten og alikevel er det ingen du kan finne på noe med. Jeg har selv drøye 600venner, og ja, og vi er alle venner!! Alle må vel fra tid til annen ty til en hvit løgn, så der var dagens kvote oppbrukt. Hva er det egentlig med den besettelsen av å "kjenne flest"? Før i tiden, da vi var små, gikk det i telefon-kontakter og msn-venner. Så her aner jeg ett mønster. Før gikk det i å legge inne så mange difuse nummer som mulig, som f. eks tante Edna og onkel Petter, samt alle søskenbarna og tremenningene osv man kunne oppdrive nummeret til, i tillegg til å godta alle turk_ish_boy_1224345@hotmail.com, så klart(!). Konseptet med å ha en bred kontaktbase er ikke noe nytt med andre ord. Behovet for å føle seg populær er nok noe som ligger latent i oss, tro det eller ei. Kanskje er det noen som føler at Alpha-mannen i seg blomstrer for fult når 'friends'-tallet stiger raskere enn Frp-sympatisører så fort "islam" eller "utlending" blir nevnt. Det er rett og slett ikke godt å si, men en ting er i alle fall sikkert- It's like that, and that's just the way it is! Antakeligvis har alle en venn, enten det er en oppdiktet Skybert eller en av kjøtt og blod.
Poenget med en kompis er kanskje litt kynisk sagt at du skal ha noen å more deg av, og noen ganger med. Det er på tide å ta bladet fra munnen, og si det som det er. Det er ingen i denne vide verden som ikke finner sitt snitt til å gapskratte av en eller en annen uttalelse, tabbe eller ide som ens venn har hatt. Venner er rett og slett til for å more hverandre, på godt og vondt. Jo bedre venner man har, jo morsommere får man det, og dermed er alt fryd og gammen. Det er ikke forutsatt at kameraten nødvendigvis er lik på enselv, erfaring tilsier at desto større motpoler man er, jo mer humørspekket blir sammenkomstene! Trikset er å finne en blanding av venner, fra forskjellige miljøer- for da dekker man forskjellige behov. Ja, venner er som vitaminer, du trenger flere forskjellige- og ikke nok med det(!) en god latter forlenger livet, så der har vi oppskriften på ungdomskilden dere! Jeg ser for meg et samfunn som gryr frem i Nytt på Nytt's bilde. Alle er kjappe i kommentaren og ingen har fritt leide. Så lenge man er saklig er det vel ikke noe i veien for å bli harselert litt med, det mener nå jeg. Skillet mellom harselering og mobbing er hårfint, so get your act together and play nice. Da er man plutselig inne på budskapet med innlegget, det er ikke antall venner, men kvaliteten som teller! Du kan ta de (1000+ ) vennene dine og seile din egen sjø, vi er kanskje få, men vi er rå!
Shout out til Bjølsenbanden++
Peace

mandag 26. oktober 2009

Kevvimevvi fyller år!

Det er ikke ofte jeg får fans, så når en stakkars kar forviller seg så sykt inn i sitt eget sinn at han tror at det FrelsersArmeneren sier har noe for seg, så skal det faen meg feires!

Jeg vil bare benytte annledningen til å ønske Kevin GRATULERER med dagen!
You Rock!




Kevin's song:

Hurra for deg som fyller ditt år!
Ja, deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi står,
og se, nå vil vi marsjere,
bukke, nikke, neie, snu oss omkring,
danse så for deg med hopp og sprett og spring,
ønske deg av hjertet alle gode ting
og si meg så, hva vil du mere? Gratulere!

Høyt våre flagg vi svinger. Hurra!
Ja, nå vil vi riktig feste!
Dagen er din, og dagen er bra,
men du er den aller beste!
Se deg om i ringen hvem du vil ta!
Dans en liten dans med den du helst vil ha!
Vi vil alle sammen svinge oss så gla'
og en av oss skal bli den neste - til å feste!

onsdag 21. oktober 2009

Nupiværsågod!

Som en braker brytes stillheten og dritten dere alle har ventet på serves på et fat. Ingenting er vel bedre enn en fargerik metafor på en mandags formiddag(?) Tema for dagens lille anekdote er vanskelig å definere, det er litt som twist, du får litt av hvert, så velg favoritten din. Det er et organisert kaos i form av tegnsetting, så ta for dere. Hverdagen i reiret er ikke mindre spekket av "hendelser" enn før, men tro det eller lei kan en gå lei av å skildre en tilværelsen aller helst skulle vært glemt. It's a hard knock life. Men det er litt gøy. Litt. Nei og nei, den epoken nærmer seg med stormskritt en slutt, det er litt som et paradigmeskifte! Et systematisk skifte i måten å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde er bound to happen! Det er litt som å ta av støttehjulene på sykkelen, du er klar for å ta skrittet inn i de voksnes rekker, og da må man gjøre noen forandringer. Støttehjulene er forlengst parkert, og da er det bare små modifikasjoner som skal til for å endelig nå de nye høydene! Det har blitt en stund siden jeg sist skriftet til dere, så det betyr jo bare at det har skjedd svært lite! Det går mye i jobb for tiden, og det tar på! Nå blir det en hektisk uke kombinert av fulle arbeidsdager, skole, trening og fritid! Blir deilig med helg! Rykter om halloweenfest på blindern! Noen som er med(?) Sist men ikke minst vil jeg bare bringe oppmerksomheten deres over på en siste ting! Nå som vi skal oppgradere rottereiret er vi åpne for kunstneriske innslag, så hvis noen har en dekoratør i maken er det bare å skrike ut!
Peace

fredag 16. oktober 2009

If the french ruled the world!

Det er ikke rent sjelden jeg setter meg ned med en café au lait og filosoferer over hvor fantastisk verden hadde blitt dersom jeg, og mine landsmenn hadde stryt verden. Desverre sikter jeg ikke til smala-hove diktatur, men et tyrani der en er for alle og alle er for en! Ja litt nasjonalromase er det alltid deilig med, og i den anledning vil jeg bare be dere sette dere ned med favorittdrikka, enten det er en temperert rødvin, en iskald bayer eller rett og slett en frekk liten murerpils og nyte tonen til denne unge herremannen! Navnet er Joachim Dalgard og det er ikke helt feil å si at dette er en fyr det er verdt å spenne gluggene opp for! Desverre finnes ikke låta i youtube-format, men last ned låta og bli mindblown!
Peace out my brother,

http://www.yousendit.com/transfer.php?action=batch_download&batch_id=Z01OSlIwQXBqV0JjR0E9PQ

torsdag 15. oktober 2009

A world of pain!

Denne dagen har bydd på litt av hvert. Starter dagen med å skalle hodet i vinduskarmen, tråkke barfot på et glass skår, skjære meg på en kniv, bite meg i leppa under frokosten, sparke tåa i døra, borra to hull, fikk vite at jeg må ta visdomstenna og på vei hjem, tro det eller ei, ble jeg sykkla på av en narkis i hundre og helvette. Noen vil hevd det er karma, men hva i alle dager har jeg gjort? Hvis det er noen jeg har gjort urett mot, unnskyld!
Takk for meg, nå drikker jeg suppe og ser på National geografic.
Peace

onsdag 14. oktober 2009

The cooolest weekend, og litt trist what!

Lord please forget my cool, recent history! Når noe uforventet dukker opp har jeg en tendens til å spore fullstendig av, det være seg skole, jobb eller trivialiteter! Rent akademisk har jeg levert to geniale essays om amerikansk immigrasjon og en syk diktANALyse av diktet Birches(bjørketrær) av selveste Robert Frost. Det er akkurat like spennende som det høres ut, seriøst! For ikke å snakke om at jeg har tilbrakt alt dagslys i en svett, osteluktende lesesal de siste ukene har det blitt noen lattermilde avbrekk i ny og ne. Følelsen av å levere (en oppgave) har en tendens til å fyre opp under noen undertrykte følelser på dypet av en students sjel, og når krefter av det kaliberet settes fri er det smør på flesk å hevde annet enn at "unna vei, her kommer jeg!" Det er med skrekkblandet fryd jeg svinger innom hjemmesia til dnb for å sjekke åssen middlene har hatt det siden sist. Er det overraskende nok noe igjen på bok er det som om underbevisstheten min trykker frekt på 'delete' og hukommelsen/læringsgrunnlaget for å unngå dette neste måned forsvinner som dugg for sola i sahara(!) Fra tid til annen må jeg klype meg i armen for å tenke over hva det er jeg holder på med når jeg lar kortet gå varmt, kjøper enda ett par vans, eller svir det av på ubrukelige gadgets på ebay- tilfeldig at det er klokka 03:05 jeg ser behovet for å transendere shitten ut av megselv for å oppnå den oppskrytte selvrealiseringen? Den tanken lar jeg dere leke litt med, kanskje det er en og annen som kjenner seg igjen, de andre er antakeligvis bare for fulle til å huske det!

Nei og nei, det har virkelig vært lenge siden jeg har oppdatert eter'n på hva som foregår mellom de fire vegger i rottereiret! Vi er i ferd med å bli svekket med en mann, Rey Master Flash har dratt en Phillip og tatt en runde med seg selv, fruktene av selviransakelsen er at han ikke er et flokkdyr og dermed har bestemt seg for å forlate Paradise Motell til fordel for en mindre bebodd grotto! Jeg vil bare ønske deg, Son Of God lykke til, og minne deg på at dersom du får hjemlengsel er det bare å komme en tur! Foreslår at du kommer umiddelbart etter Don Johan, for da er døra høyst sannsynlig på vidt gap og rommene synger til deg! ("I want to hold your hand", hahaha)

Tupac har gnålt om det, Obama har banket det inn i hodet på den amerikanske befolkningen og nå har den kommet til oss! Forandring eller change for dere klikkzor ettspråklige lesere! Den lystige hverdagen i asylumet er i ferd med å endres drastisk! Ikke nok med at vi mister 25% av den sagnomsuste bjølsenbanden (2 minutters stillhet)... hvem skal nå ta oppvasken, hvem skal vi nå (leke)sloss med når jeg for n'te gang hever husmesterpokalen i FIFA over hodet og danser den skadefrydprega seiersdansen min? Det eneste jeg vet er at 75% er bedre enn 0%, for sammen er vi mindre alene!
Dette var stort sett det jeg følte for å dele med dere for nå! R.I.P Rey, du/vi overlever nok!
Peace

fredag 9. oktober 2009

GOBAMA!

Fredag kveld er her omsider, etter en uke som har vært seig som sirup skal det bli godt med et lite avbrekk. Jeg ser frem til hevde glass og blackouts, det skal bli spennende å våkne søndag og lure på hva denne månedens lønn gikk med til!
Alt jeg sier er ØL, ØL OG MERE ØL!
Peace