BlåManDag og litt Monty Python

Etter en helg uten for mange spillopper og svarte hull i hukommelsen setter jeg vekkerklokka på 07:00 for å få en tidlig start på uka. Planen er å få så mange timer som mulig på øyet, så det blir ikke mer enn sånn halvseint før jeg skiller lag med helga og omfavner tanken på 4,5 nye dager før ølkorkene igjen kan sprette! Idet vekkerklokka går av som en kanonsalve spretter gluggene opp samtidig som jeg kjenner antydningene til et hjerteinfarkt. Etter å ha pusset blodsmaken ut av munnen og dusjet bort prikkingen i brystet er jeg noenlunde skikket til å bruke kaffetrakteren, og gi meg ikast med matpakkesmøringen, men så slår det meg! Ikke så mye som det slår på vindusruta. Det striregner og jeg er definitivt ikke forberedt på det. Noen tårer klarer på mirakuløst vis å presse seg gjennom øyelokkene jeg kniper igjen, hardere enn en spinkel hvit innsatt i USA må forberede seg på å knipe, yah digg?! Det triste med regn er at uansett hvor godt skodd eller kledd du er, så er det på innsiden du blir merket. Kanskje ikke våt, men definitivt merket. Det er kanskje derfor bergenserne er som de er, I'm just sayin. Etter noen tastetrykk går det opp for meg at uka ikke ser lysere ut, og det gjør jaggu meg ikke neste uke heller! Sorry for at jeg er bæreren av dårlig nytt! Men, hva med å gjøre slutt på lidelsene mine og bare knerte budbringeren?

Nå sitter jeg bedrøvet på lesesalen og ser ut av viduet, regn-regn og mere regn! Det er et hardt liv!


Her er de kalde fakta folkens! Det er bare å smøre seg med tålmodighet og vente på at denne prøvelsen går over. For de av dere som tror at dette er det verste som kunne skjedd, tenk på gresshoppene, tenk på gresshoppene!!!! (LES:bibelhistorie)



Nå er det på tide å vende blikket tilbake på kvalifiseringsoppgaver og romanlesing.
Peace out.