Ny header, ny uke!

Det er mange ting som kan gjøre en nitrist hverdag littegranne bedre! Du våkner opp klokka halvåtte og er klar for en skikkelig akademisk dag, masse skole, masse lesing og forhåpentligvis noen lyspærer som tennes i kjent tegneseriestil, men sånn er det ikke alltid meningen at det skal gå. For eksempel som idag, jeg våkner til vekkerklokkesymfonien klokka littoversju, og aner fred og ingen fare. SO far SO good. Jeg løfter nepa noen centimeter over puta, ser konturen av de forskjellige gjenstandene i rommet. Der står dataen, der er de nyvaska skjortene og der er jaggu meg skolesekken jeg gjorde klar før jeg la meg. Jeg blunker og er klar til å rette meg helt opp i senga før jeg skal begi meg ut på den omfattende strekningen til dusjen. Svoosj, lyset slokner og rullegardingluggene går ned for meg. Det var visst litt for tidlig dette. Etter noe som kun virker som et 'øyeblikk på øyet' er i realiteten én og en halv time. Klokka er ti, og jeg er forsåvidt så forsinka at fashionably late ikke engang holder mål. Etter å ha slept legemet til dusjen gjennstår kun en glansvask og en tannpuss! Kaffekanna vitner om en kaffetrakter som jobber på spreng, etter litt om og men er jeg endelig på vei ut døra. Tilbake til dagens ankedote. Så langt har det ikke vært den aller beste starten på uka. Det som gjør det hele litt bedre er at min nye og überkule venn Anette Lien har sendt meg en overraskelse som venter på meg i inboksen. Med sine superphotoshopskillz har hun lagd en klikka header til meg! Takk, takk og takk skal du ha!!
Sjekk ut linken til bloggen hennes her, hvis du ikke allerede har skjønt at navnet hennes var et springbrett til bloggen... Ikke nok med dette, dagen blir bedre. Alle vet at jeg setter pris på en practical joke! Og dette er kanskje slemt, men sånn er det her i verden! Den enes død er en annens brød. Uheldigvis har ingen dævva, så jeg er fremdeles sulten. Dette er greia, jeg står og venter på 21bussen på Kiellands, holdeplassen er halvfull så det blir nok trangt om plassen. Omsider seiler bussen opp på babord side, godt oppdratt som jeg er hjelper jeg dama med barnevogn å komme seg ombord. Etter litt klabb og babb, og antakeligvis de tyngste tvillingene EVER er jeg klar til å hive meg ombord selv. Ut fra løse lufta kommer det ei skreppe springende, veska flagrer i vinden, og idet Forest Gump(ine) i fullt firsprang hopper elegant inn på bussen skjer det mest lættis i HELE VERDEN! Buksa/strømpebuksa ryker, og da brytes stillheten, rettere sagt jeg bryter stillheten- call it what you want to call it, i'm a fuckin' laughO'holic!
Nå nærmer det seg lunsj, idag blir det spennende å se hva som er å finne på kantina, krysser fingra for no godt!
Peace