Stay on my grind!

Dagene går mye i det samme for tiden. Gluggene sekunder før orkesteret som har tatt bolig i vekkerklokka går av. Det er et hardt liv. Hva er egentlig "greia" med å studere overhørte jeg to medstudenter fundere over på vei tilbake til det aller helligste. De stod utenfor biblioteket og formet en dynamisk duo, begge sugde på sigaretten som om det var et sugerør til et bedre liv og drøftet høylydt om hvordan verden ville vært så mye, mye bedre dersom alle var dumme- for da hadde vi jo ikke visst bedre. Det er vel i utgangspunktet en smule politisk ukorrekt å kalle "ikke-utdannede" for dumme, så la oss bare gjøre det enkelt og kalle dem "de andre". En enkel samlebetegnelse som feier hund og eier under samme kar, lettanskuelig på pels, hår og hva det måtte være som gjør at de skiller seg ut. De hadde virkelig noe for seg de to. Resten av dagen blir nok som et hopp fra 10 meter'n, du er faller fort mot den harde avgrunn. Vannet er muligens ikke hardt, men symbolikken krever sitt så her gis det med begge hendene! Det jeg nå vil rette oppmerksomheten din mot er dette: Hva er fordelen med utdanning?
Jeg har undret litt over hva det er jeg ønsker å å bli når jeg blir stor. Jeg er ikke sånn ekstremt høy, jeg er nok ikke mer enn gjennomsnittelig med mine 183 centimeter, så det legger sin demper på morroa. La oss anta at selvtilliten min er knyttet til mine fysiske attributter, da er det lite å leve for. Jeg er nok i over gjennomsnittet god form, hvordan jeg ser ut lar jeg haterne mine definere og med selvtilliten min skal de få sitt å stri med. Jeg mener at alle bør se på seg selv som de ser på andre, se etter feil. Når du finner de feilene er det ikke så kjipt å høre de fra andre. Du er din egen lykkes smed- do as you want and be happy! For mange legger ansvaret for sin egen lykkefølelse i andres hender, og du lurer på hvorfor grobunnen for EMO-istene bare vokser raskere enn medlemstallene til Smiths venner? Hva er det du stadig ser til andre for å få bekreftelse for, du hadde nok hatt godt av et par silikonimplanter, bare for å bli ferdig med det. Nei du og du, selvtilliten min har vært ett hett tema, og min unike evne til å stole på egne evner er nok ikke blitt dårligere med tiden. Jeg er en over gjennomsnittet bra fyr, det er som med et hvert mantra- gjennta, gjennta, gjennta,gjennta, gjennta, gjennta det i det uendelige! Norge og de fleste land er frie til å mene hva de vil, i alle fall hvis vi skal ta ytringsfriheten for det den er blitt. Den menneskeretten er ikke til å stikke under en stol, det samme gjelder eksamensdatoen som stadig kryper nærmere mens pensumsbunken forblir en konstant. Det er for mye i denne verden det er verdt å gjøre, lese, se og høre- velg dine kamper og forbli ubeseiret. Det er på tide å ta en dag av gangen, glise uhemmet og slutte å si takk når man får komplimenter for skoene sine. Jeg vet Vans'a mine er tøffere enn toget! Med dette sier jeg takk for at du fulgte bloggen min, det var hyggelig! For de av dere som ikke lar dere kue av en person som setter ord på andre ting enn hva favorittfargen, parfymen, drinken eller hva faen det er som opptar tomrommet mellom øra til gjennomsnittsbloggeren; takk for at du satt av litt tid til dette! Tunga blir bare skarpere, noe jeg håper tekstene skal bære preg av!
Fight the power,
Dagens tips: He got game, Pumblic Enemy
Peace