The cooolest weekend, og litt trist what!

Lord please forget my cool, recent history! Når noe uforventet dukker opp har jeg en tendens til å spore fullstendig av, det være seg skole, jobb eller trivialiteter! Rent akademisk har jeg levert to geniale essays om amerikansk immigrasjon og en syk diktANALyse av diktet Birches(bjørketrær) av selveste Robert Frost. Det er akkurat like spennende som det høres ut, seriøst! For ikke å snakke om at jeg har tilbrakt alt dagslys i en svett, osteluktende lesesal de siste ukene har det blitt noen lattermilde avbrekk i ny og ne. Følelsen av å levere (en oppgave) har en tendens til å fyre opp under noen undertrykte følelser på dypet av en students sjel, og når krefter av det kaliberet settes fri er det smør på flesk å hevde annet enn at "unna vei, her kommer jeg!" Det er med skrekkblandet fryd jeg svinger innom hjemmesia til dnb for å sjekke åssen middlene har hatt det siden sist. Er det overraskende nok noe igjen på bok er det som om underbevisstheten min trykker frekt på 'delete' og hukommelsen/læringsgrunnlaget for å unngå dette neste måned forsvinner som dugg for sola i sahara(!) Fra tid til annen må jeg klype meg i armen for å tenke over hva det er jeg holder på med når jeg lar kortet gå varmt, kjøper enda ett par vans, eller svir det av på ubrukelige gadgets på ebay- tilfeldig at det er klokka 03:05 jeg ser behovet for å transendere shitten ut av megselv for å oppnå den oppskrytte selvrealiseringen? Den tanken lar jeg dere leke litt med, kanskje det er en og annen som kjenner seg igjen, de andre er antakeligvis bare for fulle til å huske det!

Nei og nei, det har virkelig vært lenge siden jeg har oppdatert eter'n på hva som foregår mellom de fire vegger i rottereiret! Vi er i ferd med å bli svekket med en mann, Rey Master Flash har dratt en Phillip og tatt en runde med seg selv, fruktene av selviransakelsen er at han ikke er et flokkdyr og dermed har bestemt seg for å forlate Paradise Motell til fordel for en mindre bebodd grotto! Jeg vil bare ønske deg, Son Of God lykke til, og minne deg på at dersom du får hjemlengsel er det bare å komme en tur! Foreslår at du kommer umiddelbart etter Don Johan, for da er døra høyst sannsynlig på vidt gap og rommene synger til deg! ("I want to hold your hand", hahaha)

Tupac har gnålt om det, Obama har banket det inn i hodet på den amerikanske befolkningen og nå har den kommet til oss! Forandring eller change for dere klikkzor ettspråklige lesere! Den lystige hverdagen i asylumet er i ferd med å endres drastisk! Ikke nok med at vi mister 25% av den sagnomsuste bjølsenbanden (2 minutters stillhet)... hvem skal nå ta oppvasken, hvem skal vi nå (leke)sloss med når jeg for n'te gang hever husmesterpokalen i FIFA over hodet og danser den skadefrydprega seiersdansen min? Det eneste jeg vet er at 75% er bedre enn 0%, for sammen er vi mindre alene!
Dette var stort sett det jeg følte for å dele med dere for nå! R.I.P Rey, du/vi overlever nok!
Peace