Yes we can!

'Yes we can', en kortfattet men antakeligvis den setning som i våre dager nok konnoterer flest følelser, rent intelektuelt sett i alle fall! Den verbaliserer spekteret av (selv)realisering, fra paradigmeskiftet i Uniten til legitimerering av fritert kylling til den grad det nå nesten er stuerent. Alt er mulig, på godt og vondt! For å unngå å få hakk i plata prøver jeg å skissere tilværelsen i reiret med så få pennestrøk som mulig, men noen tester meg. Helgas begivenheter har ikke vært så rent få, og ikke av den beskjedne typen sorten heller. Foruten uavgjortkampen mot sunderland har det ikke skjedd det helt store, med unntak av basketaket i stua natt til søndag så klart. En riktigere benevning på reiret er vel strengt talt lukket avdeling, men det er opp til noen andre å bedømme. Etter en fuktig soiree, som innebærer det overfylte vorset, at jeg havner i diskusjon med en fundamentalistisk dørvakt som lar seg fasinere av palestinaskjerfet og skjegget mitt, den klassiske "få oppmerksomheten til bartenderen så jeg får kjøpt den forbanna øl'n idag" og så den uendelige gåturen fra byen og hjem. Heldigvis gikk kvelden over all forventning og foruten en lurings kommentar om at norge er for nordmenn, kom i alle fall jeg meg helskinnet hjem. Det er vanskelig det, å overbevise de lavpannatrygdemisbrukerne om at det ikke til stadighet er jeg som er fienden, but I guess I only have one of those familiar faces! Vel hjemme på Kiellands, og det er nå galskapen tar form. Vi sitter og fortærer kveldens kjiiisberger med tomat-løk-alt, plutselig får noen lyst til å terge bjørnen og vips ligger "Mr Spicy, aka THE BEAR Rey og "MacGyver/Rambo/æ kan vask æ" Kimbo på gulvet og bryter (igjen), kommunikasjon er overvurdert, i alle fall hvis vi skal tro disse kara! Det er (merkelig nok) ikke noe homoerotisk over gnikkingen deres, de sloss virkelig, og det er tragisk. Rett og slett. Hvorfor kan ikke alle bare være venner? Beats me! Dette er dessverre ikke slutten på valsen, for etter å ha lagt meg og latt kamphanene kjøle seg ned i stua går det vel omtrent 40 sekunder før Rey henter frem judoknepene og slenger'n halveis gjennom lufta rett i bordet. Alle falskene knuser selvfølgelig og vips: vi har et blodbad! "Yes we can". Historien gjenntar seg selv, men når de fleste verdenskonflikter nå ser ut til å være på repeat er det vel litt for mye forlangt å håpe på at vi bor i unntaket som bekrefter regelen! Men sånn ellers var det en bra helg da! Dette er helgas oppdatering,
Peace