Studentlivet!

I likhet med Mr Roth må jeg stemme i og si at I LOVE COLLEGE! Jeg mener, hva er bedre enn å sitte lange dager på lesesalen, skrive oppgaver du ikke helt har forutsetningene for å mestre, lese den ene boka etter den andre fra perm til perm uten helt å huske noe mer enn at du er glad du kan stryke den av pensumlista, som for øvrig er like lang som Don Juans liste over trauste erobringer. For ikke å bli helt Emo her så må vi ta en titt over gjerdet og til det grønne gresset langt der borte i horisonten. Kaffeslabberas, onsdagstorsdagsfredaglørdagsøndagsfylla, studentpris, statens krølla 50-lapper du kan bruke på hva du vil, you name it. Sånn statistisk sett rekker de 50-lappene omtrent halvveis ut i månden, som igjen bringer meg inn på det neste poenget. Her om dagen var jeg innom Rema'n nedi svingen for å hamstre inn nuddler og tunfisk som om det var en atomkrig på vei i vår retning. I det jeg slenger den n'te boksen med "tunfisk biter i vann"(seriøst!) ned i kruven hører jeg en irriterende hvesing bak meg. Jeg snur meg lettere frustrert fordi jeg innser at det er et forsøk på å innlede en samtale. For ikke å overdrive sånn alt for mye skal jeg prøve å tegne et bilde av skapningen uten å fargelegge alt for mye. Kvinnfolket var tydelig merket av tidens tann, halvhøy og ikke mye å rope hurra for. Jeg dro kjennsel på henne, hun trener på SATS. Jeg glemte å nevne den humoristiske sansen, den spiller en viktig rolle. Plutselig fyrer hun av en vits hun sent vil glemme, "Hø-Hø, er tiden for å koke suppe på en spiker her igjen nå ?" Jeg gliser det sarkastiske smilet jeg drar på meg rett før jeg fyrer av anekdotene jeg er videns kjent for. "Nei du, jeg spiser ikke spiker jeg, kanskje han der borte gjør det." For de av dere som nå sitter helt lamslått av forferdelse, slapp av. Pust lettet ut, jeg er kjent med eventryet "koke suppe på en spiker". Hvis det er noe denne karen er, så er det ikke kulturelt handikappet! Jeg må ærlig innrømme at hendelser som dette er gode å ha når man har sittet på lesesalen litt for lenge og knotet med innvirkningen immigrasjonen har hatt på mulighetenes land. Hadde det ikke vært for de gladkristne bondetampene på 1500 og 1600tallet hadde vi kanskje ikke sittet med Ondskapens Akse, muslimforfølgelse og generelt idiotidemokrati. Jeg vil avsluttningsvis rette en stor takk til de hodeløse sauene som la grunnlaget for for dagens USA, det hadde ikke vært mulig uten dere, helt seriøst, det hadde vært umulig!
Peace