Gooood morning!

I kjent 'in medias res' stil klokker jeg til med en pangstart! I det sekundviseren åler seg over målstreken og inn i den neste timen er lilleviseren på seks, og den store på tolv. Du har gjettet riktig, klokka er seks. I seg selv er dette svært lite dramatisk, folk flest med vett i skolten ligger fremdeles rett ut og nyter den hermetiske varmen undre dyna, det er nesten alle da. For vi rottereiret på Kiellands er velsignet med noe svært sjeldent. Vi er nemlig omringet av håndverkere. I seg selv er dette like harmløst som en kattunge, men ikke avvis faren i det helt enda. Se for deg at du sover, ikke noe klisjedritt som at du sover søtt, bare at du sover. Så våkner du av høylydt skratting, humring og til stemma til en person som helt definitivt er døv. Jeg er ikke den som går stille med dørene, jeg prater høyt og tar meg sådan til rette. Det skal sies at jeg tar hensyn der hensyn bør tas- der er moralen i historien også, ta hensyn. Selv om noen av en utrolig uforståelig grunn har behov for å dra vitser over en lav sko kan de vel for alt det er verdt dra de i bilen, på jobb, på dass, jeg driter idet- bare ha vett nok til å stand-up festivalen langt unna vinduene våre! Etter å ha våknet til gnålinga er det bare å ligge der og å innbilde seg hva som er så forbanna morro. Det er ikke sånn at publikumet ler beskjedent, hadde jeg ikke visst bedre, og hadde det ikke vært for at språket ikke var engelsk ville jeg trodd at Chris Rock, Richard Pryor og you name it hadde hatt en "best of" for det skrattles, jeg er sikker på at noen gjør i buksa, det er helt sykt, nesten sprøtt å tenke på hvor komisk man kan være. Så der ligger man, nærmest som en blindpassasjer, for du føler deg nesten litt ussel som ikke har løst billett til komimaratonnet, og hvisker sigøynerforbannelser etter alle kunstens regler. Dette er med andre ord starten på en ny og fantastisk uke, så hvis dette er standaren spår jeg mye latter og tårer!
Peace